I en artikkel i Tidsskriftet, se også link nedenfor, viser Liv Kjersti Paulsen og medarbeidere at arvestoff fra M. genitalium fantes i urinprøver fra 3,4 % av kvinnene og 3,9 % av mennene som hadde gitt prøve for testing for C. trachomatis. Det er ikke opplyst hva som var indikasjon for testingen, men man må anta at dette dreide seg om opportunistisk screening for de fleste. Derfor burde alt ligge til rette for å gjøre med M. genitalium som man har gjort med C. trachomatis i over et kvart århundre – nemlig screene unge kvinner og menn ved anledning.

Men er det så enkelt? Teoretisk sett er det flere mulige bivirkninger.

Man vet ikke om det er en fordel å få påvist og behandlet en asymptomatisk M. genitalium-cervisitt eller -uretritt nå, fremfor senere eller aldri, og den raske resistensutviklingen for M. genitaluim kompliserer anbefalingene for testing og behandling

En eventuell nytte av screening må veies mot kostnadene og bivirkningene, for enkeltpasienten og for samfunnet. Så først når kunnskap om nytte, kostnader og bivirkninger ved screening for M. genitalium-infeksjon er på plass, kan vi avgjøre om man skal starte med dette – og i så fall hvordan screeningen skal organiseres og finansieres.

Helsedirektoratets foreslo i 2014 et nasjonalt system for innføring, endring og styring av nasjonale screeningprogrammer.

Spørsmålet om screening for M. genitalium-infeksjoner understreker behovet for styring og prioritering av screening i Norge.

Kilde: Tidsskrift for den norske legeforening, leder ved Preben Aavitsland

Klikk her for å lese hele lederen av Preben Aavitsland

Forekomst av M. genitalium og U. urealyticum i urin testet for C. trachomatis,    Liv Kjersti Paulsen, Mette Lundstrøm Dahl, Dagfinn Skaare, Nils Grude, Tidsskrift for den norske legeforening 26.01.2016