Oppdatering 5. februar 2018: Pfizer har klart å fremskaffe mer Dalacin inj til Norge, så mangelsituasjonen som var meldt vil ikke inntreffe.
Det er varslet mangel på klindamycin inj de neste ukene. Det er viktig at sykehusene prioriterer internt slik at tilgjengelig klindamycin forbeholdes alvorlige tilstander som nekrotiserende fasciitt, sepsis ved penicillin straksallergi, og kirurgisk profylakse der likeverdige alternativer mangler.
De viktigste indikasjonene for klindamycin (alene eller i kombinasjon med andre midler) er sepsis hos penicillin straksallergikere, nekrotiserende fasciitt forårsaket av betahemolytiske streptokokker, toksisk sjokksyndrom, dyptliggende anaerobe halsinfeksjoner, samt lungeabscesser i bedring.
Ved nekrotiserende fasciitt forårsaket av betahemolytiske streptokokker er det sterk anbefaling for kombinasjonsbehandling med penicillin og klindamycin, og denne behandlingen må anses som livreddende (sammen med kirurgi). Klindamycin benyttes som kirurgisk antibiotikaprofylakse til pasienter med penicillin straksallergi, dvs.kontraindikasjon mot cefalotin/cefazolin. For øvrig er klindamycin angitt som alternativ behandling ved flere hud og bløtdelsinfeksjoner, ben- og leddinfeksjoner og luftveisinfeksjoner. Ved penicillin straksallergi og ikke-alvorlige infeksjoner i hud eller luftveier er erytromycin et aktuelt alternativ til klindamycin.
Ta evt. kontakt med spesialist i infeksjonssykdommer.
Klindamycin er i hovedsak et bakteriostatisk middel, og betalaktamantibiotika gir som regel mer effektivt drap av de aktuelle bakteriene. Gule stafylokokker (unntatt MRSA) er følsomme for kloksacillin, og betahemolytiske streptokokker (Gr. A, C, G) er følsomme for penicillin (resistens er beskrevet, men meget sjelden og så langt ikke påvist i Norge).
Anbefalt behandling av erysipelas er penicillin monoterapi og det er ikke holdepunkter for at klindamycin alene eller i kombinasjon med penicillin gir bedre behandlingsresultater (men kombinasjonsbehandling må brukes ved mistanke om nekrotiserende fasciitt).
Uttalelsen er utarbeidet av KAS i samarbeid med Infeksjonsseksjonen, Haukeland Universitetssjukehus.
Publisert 19. januar 2018