Tidligere undersøkelser tyder på at bare om lag 40% av kirurgiske pasienter får antibiotikaprofylakse i tråd med retningslinjene for antibiotikabruk. Noen får feil middel, feil dosering eller antibiotikaprofylakse til feil tidspunkt. Resten får ikke antibiotikaprofylakse i det hele tatt. En ny studie publisert av Hilde Valen Wæhle og medarbeidere peker på vesentlige forbedringsmuligheter rundt ansvarsfordeling og arbeidsprosessene ved kirurgi.

Studien omfatter en kvalitativ undersøkelse med observasjoner og intervjuer av ulike personellgrupper i operasjonsteam fra tre sykehus. Forskningsresultatene viser at arbeidsprosessene med forskrivning og administrering av antibiotika er komplekse, og involverer flere personer med uklare roller. Resultatene peker på flere mulige angrepspunkter for forbedring. Studien er publisert i BMJ Open Investigation of perioperative work processes in provision of antibiotic prophylaxis: a prospective descriptive qualitative study across surgical specialties in Norway

Figur 1: Illustrasjon av arbeidsflyten for antibiotikaprofylakse i kirurgiske pasientforløp

Arbeidet bygger på en tidligere studie fra Haukeland universitetssykehus, publisert i Annals of Surgery Causal Analysis of World Health Organization`s Surgical Safety Checklist Implementation Quality and Impact on Care Processes and Patient Outcomes hvor man undersøkte hvordan innføring av sjekklisten «Trygg kirurgi» påvirket arbeidsprosessene. Denne studien viste at andelen pasienter som fikk korrekt antibiotikabehandling økte med 40% ved bruk av sjekklisten, slik at nesten 70% av pasientene fikk antibiotika til riktig tid. Dette, og andre tiltak førte til en betydelig reduksjon i forekomsten av kirurgiske infeksjoner. Til tross for oppsiktsvekkende, gode resultater, ønsket forskningsgruppen å utforske arbeidsprosessene rundt antibiotikaprofylakse for ytterligere forbedring.

Hilde Valen Wæhle er anestesisykepleier og PhD-kandidat tilknyttet KAS.

 

Publisert 1. juli 2019