Nicolay Jonassen Harbin er stipendiat ved Antibiotikasenteret for Primærmedisin (ASP) i en 50 prosent stilling og jobber som kommunelege på Helsehuset og legevakten i Fredrikstad kommune. Han forsker på hvordan man kan forbedre antibiotikabruken i sykehjem og ved øyeblikkelig-hjelp-døgnopphold (ØHD) avdelinger gjennom forskningsprosjektet Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene (RASK).
RASK er en antibiotikaintervensjon som ble startet opp på bakgrunn av Regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens, der ASP blant annet fikk hovedansvaret for å organisere et etterutdanningsopplegg for leger i kommunale helseinstitusjoner. Målet med intervensjonen er å redusere unødig bruk av antibiotika. Intervensjonen startet med en pilot i Østfold fylke høsten 2016, og har deretter fortsatt fylke for fylke med mål om å nå alle landets fylker innen utgangen av 2021.
Hva går forskningsprosjektet RASK ut på?
Forskningsprosjektet RASK består av tre deler. I første del beskriver vi antibiotikabruken på sykehjemmene året før intervensjonsstart i tidligere Østfold fylke. Gjennom del to skal vi utforske hvilke erfaringer og utfordringer leger, sykepleiere og annet helsepersonell i sykehjem og ØHD avdelinger opplever i arbeidet med å få til en riktigere antibiotikabruk. I del tre skal vi evaluere effekten intervensjonen har hatt på sykehjemmenes antibiotikabruk.
Hva er bakgrunnen for forskningsprosjektet?
Forskningsprosjektet RASK ble til to år etter at RASK intervensjonen startet opp, fordi man så et behov for å finne ut om intervensjonen virket. Kunnskap om hva som fungerer og hva som er trygt å gjennomføre, er viktig for å kunne planlegge og utføre lignende forbedringsprosjekter i sykehjem og ØHD avdelinger i fremtiden.
Hva motiverer deg til å forske?
Å kunne bidra til ny kunnskap for å skape en bedre helsetjeneste, både for pasienter og ansatte. Antibiotikaresistens er en økende trussel over hele verden, og hvis det ikke gjøres en innsats for å begrense utviklingen og spredningen av resistente mikrober, vil man i verstefall kunne stå igjen uten antibiotika som virker for de som trenger det i fremtiden.
Hva håper du å finne ut med forskningen?
Jeg håper at RASK prosjektet har hatt en effekt, både når det gjelder reduksjon i bruken av unødig antibiotika, og at antibiotikabruken blir mer riktig, sammenlignet med fylker som ikke har hatt intervensjonen. I tillegg håper jeg at vi klarer å vise at slike intervensjoner er trygge å gjennomføre med tanke på pasientsikkerhet, og at vi klarer å identifisere hvilke faktorer som er forbundet med økt antibiotikabruk og identifisere hvilke tiltak som fører til en riktigere bruk.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Overordnet er det viktig for å begrense utviklingen av antibiotikaresistens. I tillegg er det viktig fordi man, forhåpentligvis, bidrar til en reduksjon i antall komplikasjoner og bivirkninger forbundet med unødvendig antibiotikabehandling. RASK prosjektet er et nybrottsarbeid i denne størrelsesordenen i Norge, slik at arbeidet og evalueringen av prosjektet er viktig med tanke på fremtidige forbedringstiltak rettet mot sykehjem og andre kommunale institusjoner.
Hva vet du i dag som du ikke visste da du begynte som forsker?
Først og fremst at forskning er givende og spennende! Jeg har også lært mye om faget forskning, blant annet vitenskapsteori, metodelære, statistikk, artikkelskriving og det å kunne kritisk vurdere ny eller gammel kunnskap. I tillegg har jeg lært mye av selve forskningsprosessen, som for eksempel prosjektplanlegging, samarbeid, søknadsskriving og koordinering av prosjekter.
Forskningsprosjektet vil være ferdigstilt innen utgangen av 2023, og vi ser frem til et RASKt restultat!
Foto: Nicolay Jonassen Harbin
