Ingvild Vik er forsker ved Antibiotikasenteret for Primærmedisin, i tillegg til å være lege ved Allmennlegevakten i Oslo. Hun forsker på om ibuprofen (ibux) kan erstatte antibiotikumet mecillinam i behandlingen av ukomplisert cystitt, det vil si blærekatarr hos ikke-gravide og friske kvinner, som ofte går over av seg selv.
Hva er bakgrunnen for forskningen?
Antibiotikaresistens er et økende problem verden over. Dette fører til at den antibiotikaen vi har blir mindre virksom, og etter hvert slipper vi opp for alternativer til å behandle det som tidligere var helt vanlig og ukompliserte infeksjoner som for eksempel urinveisinfeksjoner og lungebetennelser. Den viktigste årsaken til antibiotikaresistens er bruk av antibiotika. For å bremse utviklingen av antibiotikaresistens er det viktig at vi bruker antibiotika kun når det er helt nødvendig.
Hvorfor begynte du å forske på dette temaet?
Vi vet at vi bruker mye unødvendig antibiotika på mange infeksjoner, aller mest på luftveisinfeksjoner. Antibiotika virker ikke mot virusinfeksjoner, som for eksempel forkjølelse, influensa og bronkitt. Selv om antibiotika ser ut til å virke godt på urinveisinfeksjoner, så har forskning vist at vanlig blærekatarr ofte går over av seg selv uten at vi bruker antibiotika. Alle som har hatt blærekatarr vet at det er svært ubehagelig og at det kan gjøre veldig vondt. Vi ønsket derfor å se om det var mulig å finne en behandling som kunne lindre de ubehagelige symptomene på blærekatarr uten å bidra til økt antibiotikaresistens.
Hva er målet med forskningen?
Målet med forskningen var å se om en smertestillende og betennelsesdempende medisin som ibuprofen (Ibux) kunne være like effektivt i behandling av blærekatarr hos friske, ikke-gravide kvinner som behandling med antibiotikumet mecillinam (Selexid/Penomax). Vi inkluderte nesten 400 pasienter (fra Norge, Sverige og Danmark), omtrent halvparten fikk behandling med mecillinam og den andre halvparten fikk behandling med ibuprofen i 3 dager. Tablettene var kapslet inn, så verken pasient eller lege visste hva slags medisin de hadde fått. Pasientene fylte ut en dagbok med hvor mye plager de hadde hver dag i en uke eller inntil de følte seg helt friske, og vi ringte dem etter to og fire uker for å høre hvordan det gikk med dem.
Hva har du funnet ut?
Vi fant ut at litt over halvparten av de kvinnene som fikk behandling med ibuprofen ble friske uten å bruke antibiotika. Det tok i gjennomsnitt én ekstra dag å bli frisk for de pasientene som fikk ibuprofen sammenlignet med de som fikk antibiotika (mecillinam). Blant de som fikk antibiotika var det 11% som kom tilbake fordi de ikke ble friske, de fikk en ny antibiotikakur. Blant de som fikk ibuprofen var det 47% som kom tilbake for å få en ny antibiotikakur. Av disse var det 7 pasienter som utviklet en infeksjon som spredte seg opp til nyrene (nyrebekkenbetennelse). 5 av dem ble lagt inn på sykehus for behandling. Alle ble helt friske og følte seg i fin form ved siste telefonoppfølging.
I og med at nesten 4% av de som fikk ibuprofen fikk en mer alvorlig infeksjon konkluderte vi med at vi ikke kan anbefale ibuprofen som en behandlings-kur til alle kvinner med blærekatarr. Vi gjorde flere undersøkelser for å se om vi kunne finne noe som kjennetegnet de kvinnene som klarte seg fint bare med ibuprofen eller de som hadde behov for antibiotika for å bli friske, men vi greide ikke å finne noe som tydelig skilte dem fra hverandre.
Hvorfor er denne forskningen viktig?
Denne forskningen er viktig fordi blærekatarr er noe som plager mer enn halvparten av alle kvinner, og det fører til et høyt forbruk av antibiotika. Dersom vi kan finne et godt alternativ til antibiotika for å hjelpe disse kvinnene vil vi kunne redusere bruk av antibiotika, noe som igjen vil gjøre at vi bremser utviklingen av antibiotikaresistens.
Hva vet du i dag som du ikke visste da du begynte å forske?
Jeg vet hvor mye jobb det er å gjennomføre en klinisk studie. Det har vært utfordrende, men også veldig lærerikt og spennende. Også har jeg selvfølgelig lært veldig mye om urinveisinfeksjoner og det å tilegne meg kunnskap om annen forskning. Og jeg har blitt med i arbeidet med å revidere og implementere de nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, det er veldig spennende og givende arbeid.
Hvor går veien videre når du er ferdig med forskningsprosjektet?
Jeg er nå tilbake i full jobb ved Allmennlegevakten i Oslo, men jeg fortsetter å drive med litt forskning i tillegg. Jeg er med i planleggingen av to nye studier, én på behandling av urinveisinfeksjoner hos menn (der er det gjort alt for lite forskning) og én på behandling av nyrebekkenbetennelse hos kvinner, begge internasjonale forskningssamarbeid.
I tillegg er jeg med på et prosjekt hvor vi har slått sammen data fra flere studier på kvinner med blærekatarr hvor man har sammenlignet antibiotikabehandling med enten placebo eller andre ikke-antibiotiske behandlinger. Som sagt klarte ikke vi å finne noen faktorer som skilte de kvinnene som klarte seg fint uten antibiotika fra de som måtte ha behandling med antibiotika for å bli friske. For å finne slike forskjeller burde vi ha hatt mange flere pasienter med i studien, og vi håper at vi ved å slå sammen data fra over 10 ulike studier kan finne noe som kan hjelpe oss å plukke ut de pasientene som bør få antibiotika med én gang, og hvilke pasienter som trygt kan se det an med rikelig drikke og smertelindring med for eksempel ibuprofen ved behov.
Foto: Pixabay
