I nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens er det bestemt at antibiotikaforbruket i Norge skal reduseres med 30% innen utgangen av 2020. For sykehus betyr dette at nasjonale antibiotikaretningslinjer skal følges slik at en i særlig grad får redusert unødvendig forbruk av bredspektrede midler og annen ikke-indisert bruk av antibiotika. De regionale helseforetakene har innført krav om at alle foretak skal innføre et antibiotikastyringsprogram fra 2016.

Et antibiotikastyringsprogram er en tiltakspakke som inneholder flere elementer som skal bidra til korrekt bruk av antibiotika.

I Helse- og omsorgsdepartementets Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten står følgende om antibiotikastyringsprogram:

A. Ledelsesforankring og ansvarlighet

– tydelig policy og målsettinger for antibiotikabruk, målt som reduksjon i forbruk av spesifikke bredspektrede midler.

– programmet er kjent for de ansatte.
– den enkelte forskriver gjøres ansvarlig gjennom linjen.

B. Overvåkning og rapportering av antibiotikabruk og antibiotikaresistens – regelmessig rapportering av forbruk til ledelsen.

– vurdering av foretakets antibiotikabruk i en antibiotikakomité, kvalitetsutvalg e.l. med representasjon fra sykehusledelsen, regelmessig rapportering av antibiotikaforbruk til de kliniske avdelinger ned til enhetsnivå.

– publisering og bekjentgjøring i form av lett tilgjengelige oversikter over lokale resistensforhold og utviklingstrekk.

C. Etablering av antibiotikateam (A-team) som har mandat til å drive forbedringsarbeid rettet mot antibiotikabruk. Slike team bør være tverrfaglige og ha med kompetanse innen smittevern, infeksjonsmedisin, farmasi og mikrobiologi. I sykehus som mangler spesifikk kompetanse, må andre helsearbeidere (leger/sykepleiere mm.) med interesse for antibiotikabruk og smittevern utnevnes, samtidig som de har tilgang til nødvendig kompetanse i form av fagpersoner lokalt/regionalt for å gjennomføre målrettede intervensjoner.

– gjennomgang av antibiotikaforskrivning med tilbakemelding.

– kompetanseheving gjennom undervisning, e-læring, implementering av den nasjonale retningslinjen etc. av forskrivere og annet helsepersonell involvert i forskrivning og administrasjon av antibiotika (farmasøyter og sykepleiere).

– obligatorisk revurdering av indikasjon og medikamentvalg etter 2-3 døgn.

– vurdering av restriktive tiltak som at forskrivning av visse midler krever godkjenning, automatisk stoppordre etc.

D. Forbedret logistikk for og kommunikasjon av resultatet fra mikrobiologiske undersøkelser. Eksempler på mandat og lokal organisering av arbeidet finner du på denne siden.