“Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten” – Antibiotika.no

Januar 2016 ble «Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten» lansert. Denne følger opp den nasjonale strategien om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent, innen utløpet av 2020.

Helse- og omsorgsdepartementet omdisponerte 5 millioner kroner i budsjettet 2016 øremerket oppfølging av handlingsplanen, hvorav 4 millioner ble tildelt Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). ASP har fått en nøkkelrolle i Handlingsplanen og har dermed et stort ansvar for å gjennomføre tiltakene vi har blitt pålagt, og være oss tillitten verdig.

Antibiotikaresistente bakterier er en av de største utfordringer for folkehelsen og konsekvensene av økt antibiotikaresistens er dramatisk. Det vi ser på som bagatellmessige sykdommer i dag, kan igjen bli dødelige, da nåværende medisinske behandlingsmetoder ikke vil fungere.

Antibiotikasenteret har fått følgende oppgaver:

  • Primært vil midlene ASP har fått gå til kollegabasert veiledning og gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå. Det innebærer at fastleger og legevaktsleger skal få tilbud om å delta i grupper med kollegabasert gjennomgang av egen forskrivningspraksis av antibiotika. De skal gjennomgå og få en tilbakemelding på hvor mye antibiotika de skriver ut til pasientene, og en oppdatering om anbefalt behandling. Vi på Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) tror legene vil ønske ordningen velkommen.
  • Det vil også bli gruppebasert etterutdanning for sykehjemsleger
  • Videre skal ASP fortsette sitt arbeid med å bistå Helsedirektoratet med å revidere, oppdaterte og videreutvikle de “Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten” og bistå Helsedirektoratet med å utvikle/videreutvikle retningslinjene for sykehjem og tannleger. Retningslinjene må bli lettere tilgjengelig for primærmedisin (fastleger, sykehjemsleger, tannleger og legevaktsleger).

I løpet av 2017 skal elektronisk pasientjournal kobles opp mot de Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten slik at legene lettere følger nasjonal anbefalinger for antibiotikabehandlingen.

Terapianbefalingen i retningslinjen er basert på dokumentert effekt og bivirkninger, og beskriver hvem som bør få hvilken behandling for hvilke tilstander.

  • ASP skal også være faglig veileder ved en utvidet pilotering av KUPP

Et annet tiltak i handlingsplanen er å redusere gyldighetstiden på antibiotikareseptene, som i dag er på ett år. Dette for å unngå «selvmedisinering» ved et senere tidspunkt på feil og uholdbart grunnlag, ved bruk av en ubenyttet resept.

Det jobbes også for å redusere pakningsstørrelsen på antibiotikaene, slik at pakningene blir mer på lik linje med anbefalt dosering av kuren, slik at man ikke benytter ubrukte tabletter til senere anledninger.

Det vil også bli innført diagnosekoder på alle antibiotikareseptene.

Det er også viktig med tiltak rettet mot publikum, for å øke kunnskapsnivå og kompetansen om bruk av antibiotika i befolkningen. I tillegg vil utvidet og økt bruk av vaksiner og revaksinasjoner kunne redusere forekomsten av infeksjoner og dermed smitte og antibiotikabruk, som en følge av dette.

Tiltakene ASP skal gjennomføre, sammen med de andre tiltakene nevnt ovenfor og også mange andre tiltak, vil til sammen redusere antibiotikaforbruket.