Januar 2016 ble «Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten» lansert. Denne følger opp den nasjonale strategien om å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent, innen utløpet av 2020.
Om lag 80 prosent av all antibiotikaforskrivning skjer i allmennpraksis, og det er her vi kan gjøre den største innsatsen for å redusere antibiotikabruken.
ASP har fått en nøkkelrolle som faglig rådgiver i gjennomføringene av tiltakene for å redusere antibiotikabruken i primærhelsetjenesten, og får tildelt økte økonomiske rammer fra 2016 for å ivareta følgende oppgaver:
- Sette i gang tiltak rettet mot fastleger og legevaktsleger gjennom kollegabasert veiledning med gjennomgang av egen antibiotikaforskrivning på gruppenivå. På bakgrunn av dette ble intervensjonen RAK – Riktigere antibiotikabruk i kommunene satt i gang høsten 2016.
- Sette i gang tiltak rettet mot kommunale helseinstitusjoner med gruppebasert etterutdanning for sykehjemsleger. På bakgrunn av dette ble intervensjonen RASK – Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene satt i gang høsten 2016.
- Bistå Helsedirektoratet med å revidere, oppdaterte og videreutvikle de “Nasjonale faglige retningslinjene for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten” og bistå Helsedirektoratet med å utvikle/videreutvikle retningslinjene for sykehjem og tannleger.
- Være faglig veileder ved en utvidet pilotering av KUPP.
Ved årsskiftet 2019-2020 har RAK og RASK startet opp i 14 av landets opprinnelig 19 fylker, og målet er å nå over hele landet innen 2020. Oppslutningen om kursene er svært god – rundt halvparten av alle inviterte fastleger deltar i RAK, og representanter fra 80-100 prosent av inviterte sykehjem stiller på RASK-konferansene.
Handlingsplanens mål er i ferd må nås – antibiotikabruken er redusert med rundt 25 prosent siden 2012, og for typiske luftveisiantibiotika er bruken redusert med over 30 prosent. Vi velger å tro at vår innsats har vært viktig for å nå dette målet.
Oppdatert: mai 2020