Audit med feedback – Antibiotika.no

Følger vi retningslinjene?

Audit er en nyttig måte å skaffe seg oversikt over hvor nært praksis ligger opp til en definert standard. Standarden kan for eksempel være en retningslinje for antibiotikabruk eller et definert pasientforløp. Audit med feedback er et verktøy både i internkontroll og forbedringsarbeid og arbeidet bør initieres av og/eller gjennomføres i samarbeid med personale fra aktuell enhet. Det vanligste og minst ressurskrevende er retrospektiv journalgjennomgang og felles tilbakemelding til aktuelle målgrupper (leger, sykepleiere, farmasøyter mm).

Planlegge audit:

1. Hvilket område skal en gjennomføre audit på?
2. Hva skal man revidere mot – hva er standarden/best practice på området?
3. Hvor skal den gjennomføres?
4. Hvilke data skal samles inn og fra hvilke systemer/papirer?
5. Hvordan skal dataene sammenfattes?
6. Hvordan skal tilbakemeldingen gis?
7. Hvordan skal man følge opp etter tilbakemelding er gitt?

Verktøy:

1. Registreringsskjema 1 – enkeltmedikament.

2. Registreringsskjema 2 – flere medikament.

 

Forskning eller forbedringsarbeid?

Dette skal ikke være et forskningsprosjekt, men et gjennomførbart forbedringsarbeid. Manuell datainnsamling fra journal/kurve er arbeidskrevende og mengden data bør derfor begrenses til det aller mest nødvendige. Prosessen bør automatiseres der hvor IT-systemene kan levere gode data for formålet.

Når data er samlet inn og vurdert mot standarden, gis feedback/tilbakemelding til enheten. Formålet med tilbakemeldingen er at enheten selv får en oversikt over- og en anledning til å diskutere og vurdere egen praksis. Tilbakemeldingen bør derfor innledes med en gjennomgang av standarden man har som bakgrunn for auditen. Resultatet for auditen bør legges frem i en nøytral tone og helst av en lokal ressurs på avdelingen. Man bør unngå å fremstå som «politi», men heller oppfordre til konstruktiv diskusjon rundt praksis og forbedringsmuligheter. Tenk igjennom hvem som bør være tilstede på tilbakemeldingen. Tenk tverrfaglig og raust – avhengig av område for auditen. Vi har ulike roller i pasientbehandlingen og vi kommer lengst når vi tenker forbedring på tvers av faggruppene.

Eksempler på områder for audit med feedback:

– Valg av empirisk behandling ved samfunnservervet pneumoni
– Pasientforløp ved sepsis
– Bruk av cefotaxim i enheten (ved hvilke indikasjoner osv)
– Dokumentasjon av indikasjon for antibiotikabehandling
– Revurdering av empirisk behandling ved mottak av mikrobiologisk prøvesvar
– Bruk av antibiotikaprofylakse ved kirurgi (ordinasjonsrutiner, valg av antibiotikum, dose, tidspunkt for administrasjon i relasjon til kirurgi og antall doser gitt totalt)

Audit med feedback kan også gjennomføres prospektivt, hvor feedback gis underveis til forskrivende lege. Dette er imidlertid veldig ressurskrevende.

Mer informasjon kan man finne her:

http://www.cdc.gov/getsmart/community/improving-prescribing/interventions/audit-feedback.html

http://www.cochrane.org/CD000259/EPOC_audit-and-feedback-effects-on-professional-practice-and-patient-outcomes
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1002/14651858.CD003543.pub3/full