Forskningsprosjekter – Antibiotika.no

Forskningen ved Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) gjennomføres av ASP sin forskergruppe, finansiert av eksterne forskningsmidler, og er underlagt Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.

ASPs forskergruppe konsentrerer seg om tre hovedområder:

– Hvordan brukes antibiotika i norsk primærhelsetjeneste?

– Hva er den riktigste bruken av antibiotika?

– Hvorledes kan bruken forbedres?

 

Nedenfor presenteres våre pågående og fullførte forskningsprosjekt:

Pågående forskningsprosjekter

ImpresU - Forbedre håndteringen av urinveisinfeksjoner (UVI) hos eldre

Silje Rebekka Heltveit-Olsen

 

ImpresU er et Europeisk sammarbeidsprosjekt mellom Norge, Sverige, Nederland og Polen, som handler om å forbedre håndteringen av urinveisinfeksjoner (UVI) hos eldre i allmennpraksis og på sykehjem.

ImpresU – Forbedre håndteringen av urinveisinfeksjoner (UVI) hos eldre

Bedre behandling for bihulebetennelse i primærhelsetjenesten (BASIC)

Sigurd Høye

 

Bihulebetennelse står alene for rundt 10 % av antibiotikabruken i allmennpraksis. Bruk av antibiotika øker faren for at resistens skal oppstå og opprettholdes. Det er derfor viktig å holde antibiotikabruken lav, og å ikke bruke antibiotika unødvendig.

Bedre behandling for bihulebetennelse i primærhelsetjenesten

Ibuprofen versus mecillinam i behandlingen av ukomplisert cystitt hos voksne, ikke-gravide kvinner

Ingvild Vik

 

Prosjektet ønsker å se om ibuprofen vil være et likeverdig behandlingsalternativ til antibiotika, i dette tilfellet mecillinam, i behandlingen av ukomplisert cystitt hos voksne, ikke-gravide kvinner.

Behandling av ukomplisert cystitt hos voksne, ikke-gravide kvinner

Hastegradsvurdering av luftveisinfeksjoner på legevakt

Bent Håkan Lindberg

 

Bakgrunn:

Legevakt forskriver rundt 20 % av all antibiotika mot luftveisinfeksjoner (LVI) i primærhelsetjenesten i Norge. Forbruket kan og bør reduseres. Det er vist at travle allmennleger, målt som konsultasjoner per år, forskriver mer og bredere antibiotika enn sine kolleger. Vi vet ikke om travelhet er forbundet med unødvendig antibiotikaforskrivning på legevakt. På de fleste legevakter er sykepleier portvakt og avgjør hvem som får time hos lege. Sykepleier har dermed en avgjørende rolle når det gjelder hvor travel en vakt blir og hvor mange som står i fare for å få antibiotika mot selvbegrensende LVI. Vi vet ikke hvordan sykepleiere opplever denne portvaktrollen og om det er mulig å hjelpe sykepleiere til å gi råd i stedet for legetime ved LVI som ikke trenger legetilsyn.

Formål:               

– å utforske faktorer som korrelerer med antibiotikaforskrivning ved interkommunal legevakt, spesielt med fokus på travelhet

-å utforske legevaktsykepleieres erfaring med og holdning til telefonisk hastegradsvurdering og rådgivning ved LVI på legevakt

-å undersøke om et klinisk opplæringsprogram for legevaktsykepleiere i hastegradsvurdering av, og rådgivning til, pasienter med milde til moderate symptomer på LVI kan redusere antall LVI-konsultasjoner på legevakt

Materiale og metode:

– retrospektiv analyse av data for ett kalenderår fra Tønsberg og Hedmarken interkommunale legevakter. Logistisk regresjonsanalyse for å undersøke hvilke organisatoriske faktorer, legefaktorer og pasientfaktorer som korrelerer med antibiotikaforskrivning for LVI og med spesielt fokus på travelhet

– kvalitativ studie med fokusgruppeintervjuer blant 20-30 sykepleiere ved 4-6 små til middels store legevakter med særlig utforsking av sykepleiernes holdning til og opplevelse av portvaktfunksjonen

– klyngerandomisert, kontrollert intervensjonsstudie med 21 små til middels store legevakter som mottar et opplæringsprogram for sykepleiere som hastegradsvurderer og 21 legevakter som ikke mottar programmet, og hvor primærutkommet er antall LVI-konsultasjoner på legevakt

Relevans/implikasjoner:

I delstudie 1 har vi vist at det er sammenheng mellom travle vakter og antibiotikaforskrivning. Utforskning av årsaker til travelhet og eventuell effekt av en pedagogisk intervensjon, vil kunne være et bidrag til styrking av sykepleiers portvaktfunksjon og en riktigere bruk av både sykepleier- og legeressurser på legevakt. Dette vil gi bedre tid til alvorlig sykdom og det som haster, og dermed også legge til rette for riktigere antibiotikaforskrivning på legevakt. Funnene kan være overførbare til fastlegepraksis.

 

UiO Forskerprofil: Bruk av legevakt ved luftveisinfeksjoner

Ukomplisert urinveisinfeksjon hos menn – forskrivning og uthenting av antibiotika

Marius Skow

 

Prosjektet vil se på forskrivning og uthenting av urinveisantibiotika til menn fra 2008 til 2018. Dette vil kunne belyse hvorvidt dagens retningslinjer er forsvarlig, og danne grunnlag for videre forskning på feltet.

Ukomplisert urinveisinfeksjon hos menn – forskrivning og uthenting av antibiotika

Riktigere antibiotikabruk for sykehjem i kommunene (RASK) - vitenskapelig evaluering

Nicolay Jonassen Harbin

 

Sykehjem og kommunale akutte døgnenheter (KAD) står for rundt 6 % av all antibiotikabruk til mennesker i Norge. Bruk av intravenøs antibiotika har de senere årene blitt vanligere ved disse institusjonene, som til dels erstatter sykehusinnleggelser, og som sannsynligvis bidrar til en økt bruk av bredspektrede midler som tidligere var forbeholdt sykehusbehandling. Det er store variasjoner i total forskrivningspraksis og valg av antibiotika mellom forskjellige typer sykehjem, men også mellom sykehjem av samme type. Forbruket kan og bør reduseres. Det vites ikke hvilke erfaringer leger og andre helsefagarbeidere i sykehjem og KAD-avdelinger har med å gi eller avstå fra å gi antibiotikabehandling til sykehjemspasienter.

I forbindelse med regjeringens handlingsplan mot antibiotikaresistens har Antibiotikasenteret for primærmedisin gjennomført en antibiotikaintervensjon i Østfold fylke fra høsten 2016 til høsten 2017. 39 av 42 institusjoner i fylket deltok aktivt gjennom intervensjonsåret. Intervensjonen er basert på modellene antibiotikastyringsprogram og kollegabasert terapiveiledning, og danner grunnlaget for utrulling av intervensjonen til resten av landets fylker innen utgangen av 2020. I tillegg er det gjennomført fokusgruppeintervjuer med leger og sykepleiere fra sykehjem og KAD-avdelinger i Østfold, med ønske om å kartlegge hvilke erfaringer og utfordringer de opplever ved rasjonell antibiotikabruk.

I prosjektets første del ønsker vi utforske baselinedata av innkjøpsstatistikk av antibiotika fra apotek til sykehjem og KAD-avdelinger i Østfold. I del to vil vi utforske om en intervensjon basert på kollegabasert terapiveiledning og antibiotikastyringsprogram for sykehjem og KADavdelinger kan redusere det totale innkjøpet samt føre til en mer hensiktsmessig bruk av antibiotika. Vi vil også evaluere sikkerheten ved gjennomføringen av en slik intervensjon, knyttet til endringer i hyppighet av sykehusinnleggelser på grunn av aktuelle infeksjoner samt endringer i total mortalitet. I del tre vil vi se på hvilke erfaringer leger og andre helsefagarbeidere på sykehjem og KAD-avdelinger har med å gi eller avstå fra å gi antibiotikabehandling til pasienter.

Dette er et PhD-prosjekt finansiert av Allmennmedisinsk Forskningsfond. PhD-stipendiat er Nicolay Harbin. Hovedveileder: Morten Lindbæk (ASP).

UiO Forskerprofil: RASK

ENORM - Educational intervention in NORwegian. Municipalities for antibiotic treatment in line with guidelines

Sigurd Høye

 

I prosjektet ENORM (Educational intervention in Norwegian Municipalities for antibiotic treatment in line with guidelines), med norsk tittel RAK (Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene) ønsker vi å utvikle og teste et kvalitetsforbedringkurs som kan bli tilbudt alle fastleger i Norge

Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene (RAK)

Pasientforløp ved infeksjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten – antibiotikabruk, komplikasjoner og kostnad-nytte

Svein Gjelstad

 

Antibiotika er hjørnestenen i behandlingen av infeksjonssykdommer, men irrasjonell bruk bidrar til utvikling av resistens med konsekvenser på samfunns- og individnivå. En stor del av antibiotikabruken utenfor sykehus skyldes selvbegrensende infeksjoner hvor gevinsten er liten. Den norske regjeringen har satt seg et dristig mål om å redusere antibiotikabruken nasjonalt med 30 % innen 2020. Målet er allerede delvis nådd, og man har oppnådd en reduksjon på minst 24 %. Spørsmålet er om denne reduksjonen har en kostnad i form av økt forekomst av komplikasjoner som følge av ubehandlede infeksjoner.

Et av hovedmålene med denne studien er å vurdere forekomst av komplikasjoner etter infeksjoner i perioden 2012-2019, tilsvarende perioden for reduksjonen i antibiotikabruk. Det er også noen forskningsspørsmål knyttet direkte til delprosjekter, som for eksempel egne problemstillinger for:

  • barn (øreinfeksjoner og luftveisinfeksjoner)
  • sinusitt
  • urinveisinfeksjoner og methenaminbruk
  • langvarig antibiotikabruk ved akne

Norge har i løpet av det siste 10-året etablert helseregistre som muliggjør studier av infeksjonsforløp i stadig større detalj. Ved å sammenstille data fra ulike registre, vil vi også kunne få valide svar på en rekke spørsmål knyttet til antibiotikaforskriving og antibiotikabruk utenfor sykehus. Et særlig fokus vil være perspektiver på samhandling i helsetjenesten. Kobling av registre gir et bredt spekter av informasjon på individnivå, noe som gjør det mulig å justere for konfunderende faktorer som alder, kjønn og komorbiditet. Dybdeanalyser der antibiotikabruk er koplet til risikofaktorer for bruk kan øke forståelsen for hvorfor og hvordan antibiotika forskrives og gi ny kunnskap om antibiotikarelatert bivirkningsrisiko, sykelighet og død i befolkningen. Slik kunnskap kan bidra til å optimalisere forskrivningspraksis.

Prosjektet er i 2019 ledet av Svein Gjelstad, og har sin forankring ved Avdeling for allmennmedisin, UiO og Antibiotikasenteret for primærmedisin. Det vil også være flere samarbeidspartnere fra andre fagmiljø.

Registre er søkt om data, og det er opprettet dialog med alle registereiere. Det er forventet at data blir tilgjengelige for forskergruppen tredje kvartal 2020.

Kulturelle faktorer som påvirker forskrivning av antibiotika

Siri Jensen

 

Dette prosjektet ønsker å undersøke hvorvidt kultur kan være en sentral forklaring på forskjellene i ulike lands forbruk av antibiotika og utvikling av resistens.

Kulturelle faktorer som påvirker forskrivning og forbruk av antibiotika

Effekten av methenamine for å forebygge residiverende urinveisinfeksjoner hos kvinner 60-80 år med hyppige urinveisinfeksjoner

Linda Rui

 

Ti års data fra reseptregisteret vil bli brukt til å definere en kohort med tre eller flere UVI pr år. Vi vil så sammenlikne antall kurer et år etter i gruppen som har startet med methenamine og den som ikke har startet. På den måten vil man evaluere effekten av methenamine for å forebygge residiverende urinveisinfeksjoner.

Ferdigstilte forskningsprosjekter

Luftveisinfeksjoner og reseptbelagte medikamenter i svangerskapet og hos barn

Guro Haugen Fossum

 

Doktorgradsprosjekt basert på data fra KTV-prosjektet. Prosjektet ønsker å evaluere forskrivning av antibiotika av norske allmennleger ved luftveiskonsultasjoner med undergruppene gravide og barn. Videre vil man se på sammenheng mellom bruk av antibiotika i svangerskapet , og senere bruk av antibiotika og respirasjonsmedikamenter og forekomst av luftveisdiagnoser hos barnet de to første år etter fødsel.

Luftveisinfeksjoner og reseptbelagte medikamenter i svangerskapet og hos barn

Diagnostisering og behandling av ukomplisert nedre urinveisinfeksjon i allmennpraksis, klinisk effekt av pivmecillinambehandling ved ESBL produserende bakterier påvist i urin

Marianne Bollestad

 

Antallet ESBL produserende bakterier er økende. Perorale behandlingsalternativ er svært begrenset. Prosjektet har til hensikt å vurdere om mecillinam kan være et aktuelt behandlingsalternativ ved urinveisinfeksjoner forårsaket av ESBL produserende bakterier.

ESBL produserende bakterier ved urinveisinfeksjoner

Flåttbårene sykdommer i allmennpraksis

Knut Eirik Eliassen

 

Formålet med prosjektet er å skape viten om flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis (epidemiologi, diagnostikk, behandling og komplikasjoner).

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis

Intravenøs behandling på sykehjem

Maria Romøren

Urinveisinfeksjoner- Intervensjoner mot bruk av ciprofloxacin

Mark Fagan

ALICE - Antivirale legemidler for influensalignende sykdom

Nicolay Jonassen Harbin

 

Kan tillegg av antivirale legemidler til anbefalt allemennmedisinsk behandlin for influsensalignede sykdom, birdra til å redusere tiden det tar å returnere til daglige gjøremål?

ASP ble i 2015 med i det EU-finansierte prosjektet ALIC4E som er en del av del av et større forskningsprosjekt PREPARE (Platform for European Preparedness Against Re-emerging Epidemics), og som har som oppgave å levere harmoniserte, stor-skala kliniske studier for å forberede oss klinisk og samfunnsmessig på fremtidige epidemier/pandemier

ALIC4E skal rekruttere pasienter med symptomer på influensa og influensalignende sykdom i allmennpraksis, og har som mål å undersøke om man kan redusere tiden det tar å returnere til sine vanlige gjøremål ved å legge til en antiviral behandling til den anbefalte allmennmedisinske behandlingen vi har i dag. Det deltar 19 europeiske land i studien, og målsettingen er å få rekruttert totalt 4500 pasienter.

Sesongen 2017/2018 er den siste sesongen for inkludering av pasienter til ALICE. I Norge har vi slitt litt med å inkludere pasienter da norske pasienter er alt for flinke til å holde seg hjemme når de er syke. Vi ser at tilsvarende land som Norge, med et relativt lavt forbruk av antibiotika, sliter med det samme problemet. I sesong 2 inkluderte vi 27 pasienter.

I april var alle de ulike samarbeidspartnerne i ALICE samlet i Lisboa for å oppsummere sesong to og legge planer for sesong tre. Siri Jensen og Ingvild Vik deltok.

CRP- studie

Norge har i tillegg til hovedstudien laget en egen CRP-understudie der man skal evaluere hvorvidt CRP kan skille bekreftet influensa andre virale øvre luftveisinfeksjoner, og hvorvidt CRP-verdien målt på inklusjonsdagen kan predikere det kliniske forløpet av influensalignende sykdom og bekreftet influensa. Sverige og Litauen er med som samarbeidspartnere på denne studien.

ALIC4E (Antivirals for influenza Like illness? An rCt og Clinical Cost effectiveness in primary CarE)

Pedagogisk intervensjon ved antibiotikabruk for luftveisinfeksjoner

Svein Gjelstad

 

Bruk av Kollegabasert terapiveiledning (KTV) for å fremme en mer hensiktsmessig antibiotikaforskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner. En randomisert, kontrollert studie i allmennpraksis.

Antibiotikaforskrivning ved akutte luftveisinfeksjoner

Luftveisinfeksjoner- Bruk av vent-og se-resept

Sigurd Høye

 

Doktorgradsprosjekt.

Er vent og se-resept en effektiv og akseptabel strategi for å senke antibiotikabruk ved luftveisinfeksjoner i allmennpraksis?

Vent og se-resept på antibiotika ved luftveisinfeksjoner