Gode råd ved bruk av antibiotika – Antibiotika.no

Når er det nødvendig med antibiotika?

Noen infeksjoner som skyldes bakterier må behandles med antibiotika for å kurere infeksjonen, lindre plager eller hindre langvarig sykdom eller skader. Legen kan vurdere om dette er tilfellet hos deg når du er syk.

Antibiotika har bare effekt på bakterier, og vil ikke virke ved virusinfeksjon eller soppinfeksjon. Kroppens «innebygde infeksjonsforsvar», immunsystemet, reagerer imidlertid på alle infeksjoner og er ofte i stand til å håndtere sykdommen på egen hånd, uten at medisiner er nødvendig. Dette gjelder også flere infeksjoner som skyldes bakterier.

Har du eller ditt barn tegn på infeksjon, men er i relativt god form for øvrig, anbefales det å se an situasjonen et par dager. Ta kontakt med legen hvis plagene blir verre, vedvarer uten bedring, eller hvis formen er dårlig.

Oppsøk også lege om du er i tvil om du eller ditt barn har en infeksjon som må behandles med medisiner. Legen kan også bidra med råd om hvordan plagene kan lindres til infeksjonen går over.

Du kan lese mer om hvor lenge plagene pleier å vare, hva du kan gjøre selv for å bli bedre, og når du eventuelt bør oppsøke lege igjen på Antibiotikafri resept.

Er det viktig å fullføre kuren?

Tidligere trodde man det var viktig å fullføre hele antibiotikakuren for å unngå at bakterier ble resistente mot antibiotika. Nå vet vi at dette ikke stemmer – det viktigste man kan gjøre for å hindre antibiotikaresistens er å bruke så lite antibiotika som mulig.

Antibiotika bør brukes lenge nok til at en blir frisk av infeksjonen, men ikke lenger. Vi har manglet god kunnskap om hvor lenge en kur bør vare for mange vanlige infeksjonssykdommer. Heldigvis gjennomføres det nye studier, og tendensen er at korte kurer er like trygge og effektive som de tradisjonelle, lengre kurene.

Dette har medført at de nasjonale retningslinjer også er i endring mot kortere kurer.

Norske leger er generelt flinke til å følge med på ny og oppdatert kunnskap og retningslinjene for behandling. Du bør følge rådet legen din gir, og ta antibiotikakuren slik den er forskrevet.

Les mer om dette i Tidsskriftet.

Oppdatert 8. desember 2020

Hvorfor er det viktig å levere ubrukt antibiotika til apoteket?

 

Hvorfor kan jeg ikke dele antibiotika med andre?

 

Er det farlig å kombinere antibiotika med alkohol?

Antibiotika mister ikke effekten selv om du drikker alkohol, og det er ikke farlig å drikke vin og øl i moderate mengder. Det anbefales imidlertid ikke å drikke store mengder alkohol. Når du drikker alkohol blir kroppens evne til å bekjempe infeksjoner dårligere. Hvis du har fått antibiotika av legen, er det fordi legen mener at du har en infeksjon som trenger behandling. Da er det viktig å ta det med ro, både med aktiviteter og inntak av alkohol, slik at kroppen kan bruke kreftene på å bli frisk.

Når du drikker store mengder alkohol skiller kroppen ut mer væske, og legemidler kan få en dårligere effekt. Da tar det lengre tid å bli frisk. Både alkohol og antibiotika kan gi løs avføring, noe som kan redusere opptaket av antibiotika fra tarmen. Dersom du blir kvalm og kaster opp, kan dette også redusere effekten av antibiotikakuren.

Det har tidligere vært advart om å kombinere metronidazol (Flagyl© og Metronidazol©) med alkohol, fordi det kan gi en antabuslignende effekt. I en norsk artikkel fra 2014 har man undersøkt om det er grunnlag for å gi en slik advarsel. Artikkelforfatterne mener at det er det ikke. Les hele artikkelen fra Tidsskriftet for Den norske legeforening Er det virkelig farlig å kombinere metronidazol og alkohol?

 

Publisert 21. oktober 2019

Hvilke bivirkninger kan oppstå av antibiotika?

 

Kan antibiotika påvirke effekten av andre legemiddler?

Om du bruker flere ulike legemidler samtidig, kan legemidlene påvirke hverandre slik at effekten enten økes eller reduseres. Dette kalles legemiddel-interaksjoner, og er også aktuelt ved bruk av antibiotika.

Hvis du har fått en antibiotikakur og er usikker på om dette påvirker andre legemidler du går på, anbefaler vi at du tar kontakt med din fastlege. Det er viktig å gjennomføre antibiotikakuren slik legen har forskrevet.

I tabellen finner du eksempler på noen interaksjoner mellom antibiotika og andre legemidler, med forslag til hvordan dette praktisk kan løses:

 

På interaksjoner.no kan du sjekke om kombinasjoner av ulike legemidler gir risiko for interaksjoner. Her deles interaksjonene inn etter ulik alvorlighetsgrad: «bør ikke kombineres», «ta forholdsregler» og «av akademisk interesse».

Inntak av mat kan i noen tilfeller påvirke effekten av antibiotika. Mat med høyt innhold av kalsium, magnesium, jern eller sink bør for eksempel unngås ved inntak av f.eks doksycyklin og ciprofloksacin da det kan føre til redusert effekt av antibiotika.

Du kan lese mer om temaet, og finne flere eksempler på aktuelle interaksjoner mellom antibiotika og andre legemidler her: https://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/antibiotikabruk-tannhelse/antibiotika-og-legemiddel

 

Oppdatert 8. desember 2020

Hvordan påvirker antibiotika normalfloraen?

 

Kan antibiotika gjøre huden mer følsom for sollys og gi utslett?

Noen antibiotika kan gjøre huden din mer følsom for solen enn normalt. Det kalles fotosensibilisering, og vises oftest som en solforbrenning med alt fra lett rødme til mer alvorlige reaksjoner med hevelse og blemmer i huden.

Først og fremst oppstår disse reaksjonene i hud som utsettes for sollys.  Symptomer på fotosensitivitet kan minne om en kraftig solforbrenning. Fotosensibilisering skyldes at noen legemidler kan ta opp (absorbere) sollys, noe som fører til forsterket effekt av lyset, og dermed skade på huden. Vanligvis skjer dette når sollyset er sterkt, slik som ved sjøen og i påskefjellet.

Følgende antibiotika kan gjøre deg mer følsom for sollys og gi utslett:

  • Kinoloner (ciprofloksacin og ofloksacin)
  • Tetrasykliner (doksysyklin, lymesyklin, tetrasyklin)
  • Trimetoprim-sulfametoksazol

Behandling

Det viktigste tiltaket er å holde seg unna sollys. Om det er mulig å stoppe antibiotikabehandlingen vil de fleste hudreaksjoner forsvinne i løpet av kort tid. Plagene fra solforbrenningen kan også lindres med fuktige, kjølende omslag. Dersom hudreaksjonen er kraftig bør du kontakte lege.

Forebygging

For å unngå hudreaksjoner under antibiotikabehandling er det best å være føre var, og redusere soleksponeringen. Bruk solhatt, solbriller og tildekkende klær, samt solkrem med høy faktor som beskytter mot både UVA- og UVB-stråling. I tillegg bør du unngå å være i solen midt på dagen når den er på sitt sterkeste.

Kilder:

https://tidsskriftet.no/2003/06/legemidler-i-praksis/legemidler-og-sol

https://www.felleskatalogen.no/medisin/nyttig-om/sol

https://relis.no/publikasjoner/2014/legemidler_som_kan_gi_fotosensitivitet/

Oppdatert 8. desember 2020

Penicillinallergi

Mellom en og ti prosent av pasientene angir at de er penicillin­allergikere, men den reelle forekomsten er sannsynligvis under en prosent. Det er således en betydelig overdiagnostisering av penicillinallergi. Diaré skyldes forstyrrelse av tarmfloraen og er ikke allergi.

Hudreaksjoner

De kliniske reaksjonene man ser etter penicillin­bruk er ikke forskjellige fra hva man ser ved andre medikamenter. De fleste som reagerer på penicillin­preparater får makulopapuløse (morbilliforme) eksanthemer.

De kommer vanligvis etter 4-5 dagers behandling og gir få symptomer, oftest lett hudkløe. De kan også debutere flere dager etter avsluttet penicillinbehandling. Disse skyldes forbigående dannelse av immunkomplekser, oftest ved ampicillinbehandling. Dette er ikke uttrykk for ekte penicillinallergi. Alvorlige hudreaksjoner (Stevens-Johnsons, erythema multiforme, etc.) er meget sjeldne.

Ved lettere makulopapuløse utslett kan man fortsette behandlingen, men ved forverring må behandlingen avbrytes. Ved andre utslett eller symptomer må behandlingen seponeres. Hudreaksjoner kan behandles med antihistamin eller steroider.

Anafylaksi (type 1-reaksjon)

Urticaria kan være plagsom pga. kløe, men det største problemet er eventuell samtidig anafylaktisk reaksjon eller faren for en slik ved senere ­pen­icillinbruk. De skyldes IgE-antistoffer som er ansvarlige for straksallergi med vasodilatasjon med blodtrykksfall, rødme av hud, urticaria, larynxødem, bronokonstriksjon og anafylaktisk sjokk. Hos pasienter med type 1-allergi (anafylaksi) skal man seponere penicillinet og om nødvendig skifte til annet antibiotikum. Det samme gjelder for andre alvorlige reaksjoner; hemolytisk anemi (type 2-allergi) og medikamentfeber med leddaffeksjon og nyrepåvirking, erythema multiforme og erythema nodosum (type 3-allergi).

Feber

Medikamentfeber som eneste symptom forsvinner vanligvis 1-2 døgn etter seponering. Feberen kan residivere neste gang det gis penicillin, men risikoen for alvorlige ­reaksjoner er så liten at ny penicillinbehandling ikke er ­kontra­indisert.

Diagnose

Det viktigste hjelpemidlet for å avgjøre om en pasient er penicillinallergiker er en god anamnese. Det må kartlegges hvilket preparat pasienten har brukt, når i sykdomsforløpet den eventuelle reaksjonen inntraff og hvordan den var.

Måling av spesifikt IgE

Det finnes metoder som kan måle IgE mot penicillinderivater (RAST). Hvis man påviser spesifikt IgE mot penicillinet bør pasienten oppfattes som penicillin­allergiker, men et negativt resultat kan ikke med sikkerhet utelukke penicillinallergi.

Hudtest (type 1 og 4 allergi)

Det finnes prikktest og intra­kutantest som kan identifisere personer med IgE mot ­penicillin, men bare ti prosent av de pasientene som angir penicillin­allergi har positiv hudtest. Anafylaktiske reaksjoner fore­kommer hovedsakelig hos pasienter som har en positiv hudtest. Hudtestene er ikke tilstrekkelige til å utelukke ­penicillinallergi og er lite brukt.

Provokasjonstest

En måte å avklare problemet på er peroral provokasjon med penicillin, men dette er sjelden indisert og må foregå i sykehus under anafylaksiberedskap.

Det er sjelden kryssallergi mellom penicilliner og cefalosporiner, men ved urtikariell reaksjon på penicillin bør cefalosporiner unngås.​

Kilde:

RELIS – Produsentuavhengig legemiddelinformasjon