Hvordan kan vi bruke IKT verktøy til å understøtte riktig antibiotikabruk?
Sykehusene innfører stadig nye IKT-verktøy som skal bidra til å understøtte kliniske prosesser og sørge for god dokumentasjon av pasientbehandlingen. Noen av disse systemene har mulighet for klinisk prosess- og beslutningsstøtte, også innen områdene infeksjonsmedisin og antibiotikabruk. Det knytter seg særlig store forhåpninger til innføringen av elektroniske kurvesystemer i sykehusene.
Antibiotikastyring ved hjelp av IKT:
- Grunnlagsdata – legemidler: Statens legemiddelverk gir ut FEST-databasen (Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte), med jevnlig oppdatering på informasjon om alle legemidler som kan forskrives i Norge. FEST kan benyttes til å gi interaksjonsvarsler og varsel om dobbeltmedisinering. FEST-databasen tas nå i bruk i sykehusene gjennom elektronisk kurve.
- Pasientforløp: Mange kurvesystemer og noen journalsystemer støtter innføring av pasientforløp. Et pasientforløp inneholder definerte steg i en behandlingskjede og bidrar til å sikre lik, standardisert og kunnskapsbasert behandling. De nasjonale retningslinjene for antibiotikabruk, sammen med lokale retningslinjer og arbeidsprosesser i foretakene kan benyttes i utarbeidelsen av forløpene.
- Indikasjon for behandling: Dagens elektroniske kurvesystemer er i varierende grad i stand til å knytte indikasjon for behandling opp mot enkeltlegemidler. Denne knytningen vil være avgjørende for å få ut optimale rapporter over antibiotikabruk i enhetene og målrette intervensjoner for riktigere bruk i et styringsprogram. For best mulig forskrivning er det en fordel om man kan starte forskrivningen med indikasjonen i stedet for legemidlet – på denne måten kan man knytte opp ordinasjonsmaler/-pakker til enkeltdiagnoser og gjøre det lett å gjøre de riktige valgene for antibiotikabruk.
- Varsling: Det kan være fristende å benytte seg av mange pop-ups i elektroniske systemer for å varsle brukeren om f.eks feildosering, interaksjoner, dårlig nyrefunksjon osv. Utstrakt bruk av pop-ups vil gi såkalt «alert fatigue» og føre til at varslene klikkes vekk uten at brukeren tar stilling til innholdet. Da risikerer man at også viktig informasjon glipper, selv om brukeren er varslet. Ved bruk av varslinger må man ta nøye stilling til hvilke varsler som skal gis (kun alvorlige eller moderate), på hvilket format det skal gis (pop-ups, «stille» varsling som ikke hindrer arbeidsflyt, fast plass for varsler i kurvebildet osv) og når i prosessen varslet skal gis.
- 48-72-timers evaluering: Revurdering av empirisk behandling etter 48-72 timer, når mikrobiologiske prøvesvar foreligger, er viktig. Ved hjelp av kliniske beslutningsstøttesystemer i elektronisk kurve kan man gi en påminnelse om revurdering, f.eks ved å legge det som en oppgave i arbeidsflyten hos legene, eller flagge oppgaven som en del av pasientforløpet. Man kan også lage koblinger mellom mottak av mikrobiologiske prøvesvar og flagging av denne oppgaven i kurven.
- Hurtigordinasjoner: De fleste kurvesystemer har mulighet til å lage ordinasjonsmaler for enkeltlegemidler gjør at man ved få tastetrykk har ordinert både virkestoff, styrke, administrasjonsform og dosering for et enkelt legemiddel. Fordi det forenkler ordinasjonsprosessen vil slike maler bli brukt i stor grad. Gjennom å tenke kritisk igjennom hvilke antibiotika en legger i ordinasjonsmaler kan en bidra til å styre antibiotikabruken i riktig retning.
- Ordinasjonspakker: Gjennom å lage ordinasjonspakker for enkeltdiagnoser som inneholder både riktig antibiotika, prøver som skal tas, observasjoner som skal utføres osv kan man også styre antibiotikabruken fordi det blir enkelt å gjøre det riktige.
- Infeksjonsovervåkning: Noen kurvesystemer tillater egne skjermbilder/faner/view hvor man kan sammenstille relevante data for infeksjonsovervåkning, f.eks blodtrykk, respirasjonsfrekvens, leukocytter, feber, CRP, mikrobiologi og antibiotikabruk. Dette kan være et nyttig hjelpemiddel i forhold til oppfølging av pasienten, også i forhold til å fremme riktigere antibiotikabruk.
- Flytskjema/beslutningstre: Noen kurvesystemer kan settes opp med flytskjema for behandling av diagnoser eller som beslutningstre ved diagnostisering og behandling. Direkte ordinasjon kan være mulig inne i flytskjemaet og være med på å optimalisere behandling. Retningslinjer for antibiotikabruk kan bakes inn i slike skjema og forbedre forskrivningspraksis.
- Integrerte retningslinjer: Helsedirektoratet er i avslutningen av en prosess for digitalisering av retningslinjene for antibiotikabruk. De digitale retningslinjene vil ha langt større mulighet for integrasjon med journal- og kurvesystemer enn dagens retningslinjer, gjennom et nytt API (Application Programming Interface). Informasjonen i retningslinjene vil være strukturert, anbefalingene fremhevet og enkeltelementer mulig å hente ut mer effektivt.
- Rapporter: En stor gevinst ved innføringen av elektroniske kurvesystemer muligheten til å hente ut nyttige rapporter, både til bruk i den kliniske hverdagen, til kvalitetsforbedring, virksomhetsstyring og forskning. Muligheten for å hente ut rapporter bør ha stort fokus ved anskaffelse av løsninger. Gode, robuste rapportsystemer som ikke påvirker ytelsen til kurvesystemene under daglig drift bør tilstrebes. Til antibiotikastyring er det mange rapporter og visninger som kan være nyttige.
Eksempler på nyttige rapporter:
- Oversikt over innlagte pasienter som behandles med antibiotika – vist med administrasjonsform (i.v./I.m/po, behandlingstid og om revurdering er foretatt eller ikke)
- Fordeling av valgt virkestoff (og evnt dose) pr diagnose over en tidsperiode
- Fordeling av bredspektret kontra smalspektret behandling pr 100 liggedøgn pr enhet pr tidsperiode
- Grad av dokumentert revurdering av behandling 48-72 timer etter innleggelse
- Gjennomsnittlig tid for switch fra intravenøs til po-behandling
Skjermbilder fra elektroniske kurvesystemer (Meona og Metavision)
For mer informasjon, se:
CDC- Improving prescribing- Interventions – Clinical decision support
Cochrane – Interventions to improve antibiotic prescribing practices for hospital inpatients
Sist oppdatert 29. juni 2017