Halsbetennelse skyldes ofte en virusinfeksjon. Antibiotika virker ikke på virusinfeksjoner og vil derfor kun være nødvendig i de tilfeller hvor legen påviser at halsinfeksjonen skyldes streptokokk A-bakterier.

Symptomer som oppstår på bakgrunn av en virusinfeksjon er halssmerter, vondt ved svelging, forkjølelse, hoste, rennende nese og muskel- og leddsmerter.

Om halsbetennelsen skyldes en bakteriell infeksjon (med streptokokk A-bakterier) vil barnet ha høy feber, betente mandler og forstørrede og ømme lymfeknuter foran på halsen.

Halsbetennelse går som oftest over av seg selv.

For å lindre barnets plager kan du:

• Gi smertestillende
• Gi mat og drikke som er behagelig for barnet å svelge

Det anbefales å se an situasjonen i 2-3 dager ved de fleste infeksjoner uten alvorlige symptomer. Ta kontakt med legen dersom du er i tvil om barnet har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler.

For ytterligere informasjon: https://nhi.no/sykdommer/barn/ore-nese-hals/nar-barnet-har-halsbetennelse/

Akutt mellomørebetennelse er den vanligste infeksjonssykdommen hos barn og starter oftest som en virusinfeksjon, men kan videreutvikle seg til en bakterieinfeksjon. Antibiotika virker ikke på virusinfeksjoner og vil derfor kun være nødvendig dersom legen finner en bakteriell infeksjon han eller hun mener trenger antibiotikabehandling.

De vanligste symptomene er vondt i øret, feber, uro, forbigående nedsatt hørsel, væske som renner fra barnets øre ved hull på trommehinnen og generelt dårlig form.

Ørebetennelse går som oftest over av seg selv.

For å lindre barnets plager kan du:

• Gi smertestillende
• Sørge for at barnet ligger med hodet høyt eller sitter oppreist da dette minsker trykket i øret
• Gi nesedråper med slimhinneavsvellende effekt da dette åpner passasjen fra nesen til svelget slik at trykket minker

Det anbefales å se an situasjonen i 2-3 dager ved de fleste infeksjoner uten alvorlige symptomer. Ta kontakt med legen dersom du er i tvil om barnet har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler.

For ytterligere informasjon om ørebetennelse: https://nhi.no/sykdommer/orenesehals/mellomore/mellomorebetennelse-hos-barn/

Bihulebetennelse oppstår ofte etter en virusinfeksjon, som forkjølelse eller influensa, men kan også skyldes en bakteriell infeksjon. Antibiotika virker ikke på virus og vil derfor kun være nødvendig dersom legen påviser at bihulebetennelsen skyldes en bakteriell infeksjon.

Ved bihulebetennelse er bihulene betente og hovne, og fører til at åpningene til nesen blokkeres slik at slimet ikke kan renne ut og det oppstår betennelse.

Symptomer på bihulebetennelse kan være nesetetthet med mengder gult og grønt slim i nesen, smerter i pannen, overkjeven, tennene, kinnene eller rundt øynene. Hodepine kan også oppstå, og forverres om du lener deg fremover. Når du spiser kan du oppleve tannsmerter og tap av smakssansen. Nedsatt almenntilstand og sår hals er også vanlige symptomer.

Bihulebetennelse går ofte over av seg selv etter en til to uker.

For å lindre plagene kan du:

• Skylle nesen med saltvann eller innånde damp
• Sove med hodet høyt
• Ta smertestillende midler
  • Nesedråper eller nesespray kan få hevelsen til å avta, åpner opp og får betennelsen til å renne ut

Ta kontakt med legen dersom du er i tvil om du har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler.

Kilde:

https://www.felleskatalogen.no/d/medisin/sykdom/bihulebetennelse

https://sok.helsebiblioteket.no/vivisimo/cgi-bin/query-meta?v%3Aproject=NOKC_SearchTab1&v%3Asources=SearchTab1&query=bihulebetennelse

Blærekatarr kalles også nedre urinveisinfeksjon eller cystitt. Urinen inneholder vanligvis ingen bakterier, men noen ganger sprer bakterier seg fra endetarmen til urinrøret. Bakteriene kan da forflytte seg opp til blæren og det oppstår en bakteriell infeksjon i urinblærens og urinrørets slimhinner.

Enkelte faktorer øker risikoen for blærekatarr, det kan være sex, bruk av en vaginal sædcelledrepende krem eller gel, diabetes, urinkateter, høy alder, overgangsalder og graviditet.

Symptomer på blærekatarr er sviende smerte når du later vannet og en trang til å tisse oftere enn vanlig. Urinene kan ha en blakket farge, lukte vondt eller inneholde blod. Du kan også oppleve smerter i mageområdet og i nedre del av ryggen.

Ukomplisert blærekatarr, det vil si nedre urinveisinfeksjon hos ikke-gravide og ellers friske kvinner som ikke er spesielt utsatt for infeksjoner, går ofte over av seg selv i løpet tre dager til en uke. Ved store plager eller ved komplisert blærekatarr (urinveisinfeksjon hos gravide, menn og barn) er det ofte nødvendig med antibiotikabehandling.

For å lindre plagene kan du:

• Drikke rikelig med vann for å «skylle ut» bakteriene
• Ta Paracetamol eller Ibuprofen
• Holde varmeflaske over magen

Ta kontakt med legen dersom du er i tvil om du har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler.

Kilde:

https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/blaerekatarr

https://www.dagensmedisin.no/artikler/2018/062/15/anbefaler-ikke-ibuprofen-mot-urinveisinfeksjon/

I Norge regnes ofte flåttsesongen fra april til oktober, så sant temperaturen er over 4-5 grader Celsius, men dette kan variere fra år til år. Flåtten er stort sett mest aktiv midt på sommeren når det er høy temperatur og høy luftfuktighet.

Hva bør du gjøre dersom du har blitt bitt av flått, og er det nødvendig med antibiotika?

Blir du bitt av flått bør du gjøre følgende:

• Fjern flåtten så raskt som mulig! Flått som fjernes innen ett døgn etter at den har bitt seg fast, overfører sjelden Borrelia-bakterien.
• Bruk gjerne en pinsett eller flåttfjerner når du fjerner flåtten – den sitter ofte godt fast.
• Ta tak helt inne ved huden og dra flåtten rett ut.
• Deler av munn og hode som sitter igjen i huden overfører ikke Borrelia-bakterien og gir ikke borreliose.
• Vask gjerne bittstedet med såpe og legg på litt sårsalve
• Gamle råd om å smøre flåtten inn med fett, sprit o.l. virker ikke, og gjør bare flåtten vanskeligere å fjerne.
• Oppsøk fastlegen din dersom du får et utslett etter flåttbittet, eller andre symptomer.

Flåttbitt kan gi en liten rød sone på 1-2 centimeter rundt bittstedet, på samme måte som insektstikk. Dette er helt ufarlig og betyr ikke at du er smittet. Er du usikker om dette utslettet vokser eller om det bare er en lokal bitt-reaksjon, kan du tegne en ring rundt utslettet for lettere å se om dette endrer seg.

Symptomer på Borreliainfeksjon:

Kun to prosent av alle flåttbitt fører til sykdom. De første symptomene på en Borreliainfeksjon vil vanligvis være et rødlig utslett, «erytema migrans», som oppstår 3 til 30 dager etter bittet.

• Utslettet kan være ringformet med et blekt parti i midten, eller mer jevnt i fargen.
• Et karakteristisk rødt utslett rundt bittstedet som vanligvis er større enn 5 cm i diameter.
• Utslettet vokser seg ofte større over flere dager og kan bli så stort at det dekker store deler av kroppen, eller danne en tynn rød strek over mage/ bryst, armer eller lår og legger avhengig av hvor bittet er. Kle av deg og se på deg selv i speilet eller få noen til å sjekke deg

Et erytema migrans skal ikke bekreftes med blodprøve.

Det er ikke anbefalt å gi antibiotika ved flåttbitt, kun i de tilfeller der det er påvist Borreliainfeksjon.

Skal du ferdes i områder med mye flått anbefales det å ha på lange bukser og strømper over buksene eller høye støvler. Det er påvist en viss effekt av å bruke myggmidler. Sjekk deg selv og familien din hver kveld, og spesielt etter tur i hage og skog bør en kontrollere for eventuelle bitt. Det er mindre risiko for å få flåttbitt om du går på stier.

Halsbetennelse er en vanlig tilstand og opptrer ofte som en del av et annet sykdomsbilde, som for eksempel vanlig forkjølelse. Virus er den hyppigste årsaken til sår hals, og noen virus kan gi kraftige halsinfeksjoner som for eksempel kyssesyke. Halsbetennelse forårsaket av bakteriell infeksjon kalles ofte «streptokokkhals» da streptokokker er den vanligste bakterien som forårsaker halsinfeksjon. Antibiotika virker ikke på virusinfeksjoner og vil derfor kun være nødvendig dersom legen påviser at halsinfeksjonen skyldes en bakteriell infeksjon av streptokokker.

Symptomene som oppstår ved en halsbetennelse er smerter langt bak i halsen som blir verre ved svelging. Halsen kan være rød, eller ha hvite flekker bak i svelget. Hodepine eller feber kan også oppstå.

Halsbetennelse går som regel over av seg selv i løpet av tre til fire dager.

For å lindre plagen kan du:

• Få i deg rikelig med væske
• Drikke varm te med honning
• Gurgle salt vann
• Ta reseptfrie smertestillende midler (for eksempel Ibuprofen eller Paracetamol)
• Unngå å røyke

Ta kontakt med legen dersom du er i tvil om du har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler.

Kilder: https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/infeksjon/sar-hals

Hoste er en refleks der kroppen forsøker å fjerne fremmede elementer fra luftveiene. Hoste er en viktig faktor for å beskytte luftveiene mot sykdom. De vanligste årsakene til hoste er infeksjoner forårsaket av virus. Antibiotika virker ikke mot virus og er derfor ikke nødvendig ved hoste.

Hoste går over av seg selv og gjennomsnittlig varighet på grunn av uskyldig luftveisinfeksjon (som for eksempel forkjølelse og bronkitt) er på 21 dager. Varer hosten utover 8 uker kalles det kronisk hoste.

For å lindre plager kan du:

• Drikke rikelig med væske
• Drikke varm drikke
• Forsøke hostedempende medikamenter

Ta kontakt med legen dersom du er i tvil om du har en infeksjon som må behandles med antibiotika eller andre legemidler.

Kilde:

https://www.felleskatalogen.no/d/medisin/sykdom/hoste

https://nhi.no/symptomer/infeksjoner/hoste-veiviser/

NEL, Treat yourself better leaflet

Influensa er en infeksjon i luftveiene som er forårsaket av influensavirus A eller B. Antibiotika fungerer kun ved bakterieinfeksjoner og vil derfor ikke ha effekt på influensaviruset.

Influensa kommer som regel i epidemier som vanligvis opptrer på vinterstid mellom sen desember til tidlig mars måned.

Ettersom influensavirus stadig endrer seg gjennom mutasjoner, hender det at kroppen din ikke gjenkjenner viruset fra tidligere influensainfeksjoner du har hatt. Dette kan føre til at du blir syk selv om du tidligere har hatt influensa.

Influensa er svært smittsomt og spres ved dråpesmitte gjennom hoste, nysing og tale. Viruset formerer seg i slimhinnen i svelget og luftveiene, hvor det angriper og ødelegger det beskyttende slimlaget og underliggende celler. Du kan smitte andre fra cirka 1 dag før du opplever symptomer og cirka 5 dager utover dette.

Symptomer på influensainfeksjon:

• feber
• frostrier
• hodepine
• muskel/leddsmerter
• trøtthet/slapphet
• tørrhoste som etter noen dager kan blir løsere (oppspytt og slim)
• rennende/tett nese
• sårhet i hals

Mindre vanlige symptomer kan være kvalme, magesmerter, oppkast og diare.

Hva kan du gjøre for å lindre/forebygge influensainfeksjon?

God håndhygiene og hoste/nysing i papirlommetørkle eller i albuen anbefales for å begrense smitten.

Anbefalt behandling for influensa innebærer hvile, ro og økt væskeinntak, spesielt ved høy feber. Du kan også bruke paracet eller ibux for å lindre høy feber og smerter. Infeksjonen går vanligvis over av seg selv i løpet av en 1-2 ukers periode.

Hvis du er over 65 år gammel, er gravid eller har en kronisk sykdom bør du oppsøke lege ved influensainfeksjon. Det samme gjelder hvis du føler deg alvorlig syk, opplever pustebesvær eller er syk i mer enn en uke.

I Norge har vi to preparater som heter Tamiflu og Relenza som kan påvirke forløpet av influensainfeksjon. Studier har vist at disse medikamentene kan redusere sykdomsforløpet med cirka 1 dag, og i tillegg redusere forekomsten av komplikasjoner forbundet med influensa som for eksempel lungebetennelser og sykehusinnleggelser.

Antibiotikasenteret for primærmedisin leder en stor europeisk studie i Norge som skal se nærmere på effekten av Tamiflu hos pasienter med influensalignende sykdom sammenlignet med vanlig allmennmedisinsk behandling. Studien startet opp vinteren 2015-16 og vil vare i 3 år. Vil du vite mer om studien og muligheter for å delta, ta kontakt på post@antibiotikasenteret.no.

Vaksinering  er en effektiv og forebyggende metode for å unngå å bli syk med influensa. Vaksine for influensa må gis hver høst for å fungere effektivt ettersom influensavirus stadig er i forandring. Vaksine anbefales til risikogrupper hvor det er større fare for at influensasykdommen kan føre til komplikasjoner og alvorlig sykdomsforløp.

Risikogruppene er:

• Pasienter >65 år
• Gravide etter 12. svangerskapsuke
• Pasienter med diabetes mellitus type 1 og 2, hjerte-kar sykdom, kronisk leversvikt, kronisk lungesykdom, kronisk nyresvikt, kronisk nevrologisk sykdom og nedsatt immunforsvar
• Beboere i sykehjem og omsorgsbolig
• Helsepersonell som har pasientkontakt og husstandskontakter til pasienter som bruker immundempende behandling.