Bruk av vent-og-se-resept – Sigurd Høye – Antibiotika.no

Bruk av vent-og-se-resept – Sigurd Høye

ASP_hovedbildeDefinisjon på «Vent-og-se-resept»

Vent-og-se-resept er en antibiotikaresept som leveres pasi­enten sammen med en muntlig og/eller skriftlig oppfordring:

«Vent et visst antall dager med å hente ut resepten. Hvis du har blitt bedre i ventetiden, trenger du ikke å starte med antibiotika. Da har kroppen ordnet opp med sykdommen på egen hånd. Hvis du ikke har blitt bedre, er det grunn til å tro at antibiotika kan hjelpe deg med å bli frisk, så da kan du hente ut resepten og begynne med medisinen.»

Vent-og-se-resept er en strategi som kan begrense unødvendig antibiotikabruk, ved at kun pasienter som får et langvarig eller komplisert forløp av sin infeksjon bruker medisinen. Metoden er en mellomløsning mellom å ikke gi antibiotika i det hele tatt (men å be pasientene komme tilbake til lege ved forverring/manglende bedring), og å gi antibiotika som skal startes straks.

En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2007 viste at vent-og-se-resept ved øvre luftveisinfeksjoner førte til en reduksjon i antibiotikabruk uten at symptomene varte vesentlig lenger. Tilsvarende resultater er funnet ved studier av konjunktivitt og ukomplisert cystitt.

Både utenlandske og norske studier viser at mellom en fjerdedel og halvparten av pasienter med luftveisinfeksjon henter ut sin vent-og-se-resept.

Studier viser også at både leger og pasienter er ­tilfredse med strategien, og at pasienter som har fått en vent-og-se-resept i mindre grad oppsøker lege igjen ved selvbegrensende infeksjoner.

Allmennleger i en norsk studie opplevde at pasienten som får en vent-og-se-resept må informeres grundig om hvilke tegn og symptomer de bør følge med på. Slik informasjon tar ekstra tid, men legene erfarte at det var en god investering i pasientens kunnskap og mestring.

 

Anbefalinger

Vent-og-se-resept kan brukes:

  • Ved alle milde og i utgangspunktet selvbegrensende infeksjoner der det kan mistenkes en bakteriell etiologi. Sinusitt og otitt er spesielt egnet
  • Når du har valgt å forskrive antibiotika, men symptomene er milde eller kan være forbigående
  • Når du har valgt å forskrive antibiotika selv om det ikke er indikasjon for dette, for eksempel på grunn av press fra pasienten
  • Når du er usikker på om det er behov for antibiotika, og det ikke er praktisk mulig å følge med på sykdomsutviklingen

Pasientene må informeres grundig om hva som skal til for at de skal hente ut resepten og starte behandlingen. De må også instrueres til å kontakte lege ved alvorlig forverring av tilstanden.

 

I hvilke situasjoner?

I disse retningslinjene anbefales vent-og-se-resept som en metode for å fremme riktigere og lavere antibiotikabruk. Hvis sannsynligheten for langvarig eller komplisert infeksjon er lav, vil den riktigste løsningen være å ikke skrive ut antibiotika i det hele tatt. Vent-og-se-resept har sin plass i de situasjoner der man velger å skrive ut antibiotika selv om det ikke er strengt nødvendig for pasienten å starte behandlingen straks, for eksempel fordi pasienten kommer tidlig i sykdomsforløpet, symptomene er milde eller fordi oppfølging av pasienten er praktisk vanskelig.

Noen ganger vil legen utsettes for press fra pasienten om å forskrive antibiotika, selv om den medisinske indikasjonen mangler, og ulike årsaker kan gjøre at legen velger å gi etter for pasientens krav. I slike situasjoner vil en vent-og-se-resept være en bedre løsning enn en ordinær resept.

 

Ved hvilke diagnoser?

Bruk av vent-og-se-resept er i hovedsak undersøkt ved øvre luftveisinfeksjoner. Disse tilstandene er oftest virale, og selv i de tilfeller der det er bakterielt agens, vil sykdommen ofte være selvbegrensende. Mange av antibiotikareseptene som forskrives ved disse tilstandene, er unødvendige.

Diagnoser der symptomvarighet utgjør en viktig faktor når det gjelder indikasjon for antibiotika, slik som bihulebetennelse og mellomørebetennelse, er spesielt egnet for vent-og-se-resept. Situasjoner der det er vanskelig å skille en bronkitt fra en pneumoni, kan også være egnet. Øvrige virale luftveisinfek­sjoner bør naturligvis ikke utløse antibiotikaresept i det hele tatt, men i de tilfellene det likevel gis resept, bør man råde pasienten til å se an symptomene før eventuell oppstart av behandlingen.

Alvorlige infeksjoner og milde/moderate infeksjoner hos sårbare pasienter (spedbarn, kronisk syke, immunsupprimerte) er ikke egnet for vent-og-se-resept.

 

Til hvilke pasienter?

Prinsippet ved vent-og-se-resept bygger på at pasient eller pårørende selv skal vurdere symptomene, og ut fra dette avgjøre om de skal begynne med medisinen eller ei. Vent-og-se-resept bør kun gis til pasienter/pårørende som forventes å mestre denne oppgaven.

 

Hvor lenge vente?

Hvor lenge man skal be pasienten vente, avhenger både av diagnose og symptomvarighet før pasienten kommer til konsultasjon. Ved sinusitt og otitt kan man be pasienten vente til symptomene har vart i henholdsvis syv og tre døgn, jf. kapitlene om disse tilstandene.

Sist endret 08/06/2017 1:20