Europeiske leger forskriver for lange antibiotikakurer

Kortere antibiotikakurer er et av flere viktige norske tiltak mot antibiotikaresistens. Dette har blitt ekstra aktuelt våren 2025 etter at de nye retningslinjene fra Helsedirektoratet er vedtatt. Korte kurer sparer samfunnet og den enkelte for mye unødvendig antibiotika, og reduserer risikoen for antibiotikaresistens.  

I en ny studie gjennomført av blant annet Bent Håkan Lindberg, som jobber både på ASP og Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, registrerte franske, greske, litauiske, polske og spanske allmennleger og legevaktleger over 11 000 konsultasjoner for urinveis- og luftvesinfeksjoner. Legene fylte ut et skjema per pasientmøte med informasjon blant annet om hvilke typer antibiotika de ga, og hvor lange kurer de anbefalte. Forskerne fant at gjennomsnittlig behandlingstid for vanlige infeksjoner som lungebetennelse og streptokokkhals var på rundt 8 dager, som er tre dager lenger enn de nye norske retningslinjene anbefaler for de samme infeksjonene. Også virusinfeksjoner som bronkitt og forkjølelse ble antibiotikabehandlet i en uke, selv om antibiotika ikke virker mot virus. 

Antibiotikaresistens er et globalt problem, som må løses på tvers av landegrenser. Kortere kurer er et av flere trygge tiltak vi må satse på framover. Det er derfor viktig med internasjonalt forskningssamarbeid, slik at vi lærer av verden – men også at verden lærer av oss.