Hva er antibiotikastyring?

Antibiotikastyring er systematisk arbeid for å gi pasientene en antibiotikabehandling som gir best klinisk resultat, med færrest mulige bivirkninger og minst mulig innvirkning på resistensutviklingen.

Internasjonalt refereres denne definisjonen hyppig: “A coherent set of actions which promote using antimicrobials responsibly”. (Dyar et al. CMI. 2017)

Et beslektet felt er «Diagnostic stewardship”, som defineres som «koordinerte tiltak for å optimalisere rekvirering, prøvetaking, analyser og rapportering av diagnostiske tester, som støtte i pasientbehandlingen.» (WHO 2017)

Målet er å gi pasientene

• rett antibiotikum
• i rett dose og dosering
• i rett administrasjonsform
• med rett varighet

som gir 

• det beste behandlingsresultat                                                 
• beste profylakse

med minst mulig 

• bivirkninger
• spredning av antibiotikaresistens

(Gerding. Jt Comm J Qual Improv. 2001)

Antibiotikastyring betyr å benytte tilnærmingen og verktøyene fra kvalitetsforbedring for å optimalisere bruken av antibiotika. Vi kombinerer da fagkunnskap om antibiotikabruk og forbedringskunnskap, jfr. figuren under.

Les mer her:  Kvalitetsforbedring - Helsebiblioteket

Se også:

 Antibiotikastyring i en klinisk enhet

Antibiotikastyring på sykehusnivå

Se eksempler på kvalitetsforbedringsprosjekt under.

Foto: NSAS

Start smart i akuttmottak v/Caroline Hvitmyhr, Ringerike sykehus, Vestre Viken

Som en del av ESCMIDs to-årige utdanningsprogramprogram i antibiotikastyring, AMS certificate, skal deltakerne gjennomføre et forbedringsprosjekt. Rapporter fra disse prosjektene er publisert her: 

Prosjektrapporter fra 2024-2026-kohorten

Prosjektrapporter fra 2023-2025-kohorten 

Prosjektrapporter fra 2022-2024-kohorten 

Er det behov for antibiotikastyring?

En rekke internasjonale og nasjonale publikasjoner viser at minst 30% av antibiotikabruken har manglende indikasjon eller er feil (1, 2). Dette bidrar til dårligere behandlingsresultater for pasientene og utvikling av antibiotikaresistens (3, 4). 

1. Drivers of Irrational Use of Antibiotics in Europe – Machowska, A – International Journal of Environmental Research and Public Health, 2019
2. Identifying targets for antibiotic stewardship interventions through analysis of the antibiotic prescribing process in hospitals – Wathne, JS – Antimicrobial Resistance & Infection Control, 2020
3. The association between adherence to national antibiotic guidelines and mortality, readmission and length of stay in hospital inpatients – Wathne, JS – Antimicrobial Resistance & Infection Control, 2019
4. Understanding the mechanisms and drivers of antimicrobial resistance – Holmes, A – The Lancet, 2016

Har antibiotikastyring effekt?

Oppsummerte kunnskapsoversikter viser at antibiotikastyring kan bedre antibiotikabruken og behandlingsresultatene for pasientene (1-3). Flere av studiene som ligger til grunn for disse oversiktene er imidlertid heftet med systematiske skjevheter («biases») og resultatene må tolkes med forsiktighet.

En rekke internasjonale og nasjonale publikasjoner viser at minst 30% av antibiotikabruken har manglende indikasjon eller er feil (1, 2). Dette bidrar til dårligere behandlingsresultater for pasientene og utvikling av antibiotikaresistens (3, 4). 

En rekke internasjonale og nasjonale publikasjoner viser at minst 30% av antibiotikabruken har manglende indikasjon eller er feil (1, 2). Dette bidrar til dårligere behandlingsresultater for pasientene og utvikling av antibiotikaresistens (3, 4)

1. Interventions to improve antibiotic prescribing practices for hospital inpatients – Davey, P – Cochrane Library, 2013
2. Interventions to improve antibiotic prescribing practices for hospital inpatients – Davey, P – Cochrane Library, 2017
3. Current evidence on hospital antimicrobial stewardship objectives: a systematic review and meta-analysis – Schuts, E – The Lancet Infectious Diseases, 2016